Velkommen til en slags bio om Bulder i Natta!

Som medlem (1972-74) og det faktum av at det meste av grunnlaget for min interesse for gitarspill og "musikalske karriere" ble lagt i lag med denne gjengen fra Reipå, ble denne biografien en realitet. Bin var jo store forbilder for oss guttevapsan fra Glomfjord som så smått var begynt å "spelle i band". Vi var veldig oppmerksomme på hva som skjedde på Reipå med Bin og etterhvert Birds fra Ørnes som også kom på banen etterhvert. Disse sidene har vært på "beddingen" ei stund og da jeg fikk god respons fra Åge og Audun så begynte arbeidet med å samle inn bildemateriale. Det aller meste er kommet fra skannede bilder fra Åge sine arkiver, samt at jeg selv har et gammelt album med relativt godt utvalg av papirkopier. En slik "hjemmeside" blir som kjent aldri ferdig og det som enda står litt "åpent og nakent" vil bli oppdatert senere, men jeg regner med å ha det viktigste på plass i løpet av våren. Det er alltid hyggelig med kommentarer og jeg tar gjerne i mot innspill, og det er alltid interessant å få tak i bildemateriale som har med BIN og andre band fra Meløy med relevans til tidsepoken fra ca 1968 fram til i dag. Takk til Åge som har bidratt med bilder og det meste av tekstmateriale ang "historia" og "fakta"-sidene. Kommenter gjerne i gjesteboka her.

Kreative sjeler i Meløy historielag legger ned mye arbeid i å samle informasjon og bilder fra Meløy kommune. Meløy - Den stille fjerding er link til Meløy historielag sine websider.

I 2008 utga dem årbok nr. 24 med interessant tillegg omhandlende musikklivet i Meløy mellom 1945 og 2008. Med tillatelse fra ansvarlig Øystein Birkelund vil det komme utdrag fra årboka på egne sider her etterhvert. Følg med!

red.

BIN-fans sine kommentarer

På spørsmål om fakta og historia rundt "huset" på Reipå, sier Åge følgende: Ikkje så mye å sei om ungdomshuset anna enn at det vesst nok vart skapt av ei brakke like ætter krigen. Huset vart påbygd og påbygd ætter kvært, alle lag og foreninga på Reipå ha kvær sin andel i bygget, og då følgelig også å driv da.

Det vart fort klart at når det kom en gjæng ungdomma å spurt om å få øv der (i 68) så va det ikkje alle som lika det. En ungdomsgjæng e vældig ofte sett på som ubehagelige rebella som manj ikkje slapp før nært innpå seg hvis manj ikkje va nødd! Mæn nån i styret (som ha en representant ifrå kvær forening) syntes at det kanskje kunj vær bra å ha ei musikkgruppa som øva på huset, så hadd dem musikk når det sku arrangeres dans, og det va det jo ganske ofte. Sånn vart det at vi fækk øv på scenen på huset. Og første fæstan gjækk over all forventning vi vart vældig populære sånn at formannen kom åt oss og sa at vi skulle spæll på alle fæstan på Reipå Bygdahus herætter. Det va vi heller lunkne tel, vi visst kor fort manj bi "oppbrukt" når manj bærre ska spæll på en plass heile tia. Å då vi begynt å fær rundt på andre plassa og tok imot spælling , starta messnøyen .

Vi hadd dispensasjon tel å ha instrumentan ståanes på scenen opprigga (mykkje arbei å rigg opp og ner kvær øvelse) spælla før kinoen på søndagskveldan. Vaskekjærringa klaga og sa at ho vil ikkje vask på scenen og i gangen, dær va innpakninga stabla. Vi telbød oss å vask sjøl,mæn ætter en fæst sku vi øv på en mandag. Då va det kalla inn tel styremøte i huslaget , vi fækk beskjed om å vær stille mæns møte pågjækk, så vi sætt oss ner å venta. Ætter ca en time kom dær ut en deligasjon mæ formannen i spissen,og ætter han biske damer, den eine meir barmfull og bisk enn den andre. Det va så vidt dem præssa seg igjønna dørn å opp på scenen, og dær va det jo ikkje rødda, vi sku jo øv. Og værst av alt, det låg ølflaske og rulla! Ei og anna spritflaske va det jo også å finn ( aldri fækk vi kom tel å førklar at det va ræsta ætter fæsten på lørdag og slættes ikkje vårres "konsum") Så alvorlige barmfulle damer plus en brautat  husformann kunngjorde at ifrå no av så va det ut av ungdomshuset!

Når manj ha spælla så længe, så skiftes det ofte ut både formenn og øvrige styre i alle lag og foreninger, så vi va jo innom å øva på huse ætter dette også . Mæn vi ført jo i ætterti en ganske flakkanes telværelse ifra privat hus ,via små hytte og tel Folkets hus i Glomfjord. Over alt dær vi fækk inn instrumentan øva vi. En gong i kjøkkenet heime hos oss øva vi, å då da plutselig stod en sællar på døra å då ho mamma åpna, vart han så sjokkert at ho mamma og han vart enige om at han sku kom igjæn en anna gong ! Vi såg han aldri meir igjæn!

Til toppen