Den moderne historien startet høsten 1997, med bandet som da bar navnet Buhunds Bøfler. Trond Ellingsen trakterte tangenter i konkurranse med Presten selv, heftigste spillejobb var gravølet for den daværende Kirurgiske Storavdeling vinteren 1998. Vinteren 1999 skjedde to ting: Trond Ellingsen, hans smør-tenor og hans grove vitser forsvant til Harstad, og to halvt nasjonaliserte utlendinger dukket opp på Ritø. Det var Stig "The Voice" Müller og det var Dyret i Åpenbaringen: Joakim Sjöbeck; gutten med trommestikkene, med navnet, og etter det ble intet noen gang det samme.
Første spillejobb med bandet var ved påsketider 1999, på et privatarrangement på Skihytta. Det ryktes at dr. Kjæve forsvant før lyden kom på, bare etter å ha inspisert menasjeriet på avstand, og at verten, rr. Lindsetmo ikke fant veien hjem da noen hadde omhendetatt hans GPS, brukt til nettopp slike formål. Uansett, det var en start, en fødsel, og i disse dager kom det nye navnet: Søster Joakims Apostler. Det var også første jobb med det som var blitt bandets endelige besetning.
Og etter en haug mindre opptredener gjennom 1999 og 2000, inntok bandet åpen scene i byen for første gang i januar 2001, på KAOS. Resten er evangelium!
Stig Müller:
- Møllerens Sønn, Stemmen, Det Hvite Håpet fra Hamburg,
arvelig belastet med dansemusikk, kjent for sobert antrekk i Dallastradisjonen,
pene sko, god utsikt, sikker forplantning, raske biler og skummel tysk fortid
med funkinspirert musikk. Frontfigur og småpike-ikon, egentlig lettlurt
og snill.
Rolf
Busund
- Industriarbeideren fra sørfløya i sjuende som så lyset
etter skjemmende fortid med syntinspirert syttitallsmusikk, og venstreorienterte
miljøer. Intet spor av slikt i dag. Hjemmekjær friluftsmann med
ekte Les Paul og et hundretalls mindre vitale elektriske gjenstander på
samvittigheten, og på gutterommet. Død av overdose i et badekar
på Hønefoss sommeren -01; Gjenoppstått.
Stig
Norderval
- Presten som slukket lyset, Doktor Nordenfjell Selv, tangentterapeuten og
ortopeden som gikk sine egne veier, kun fulgt av sitt absolutte gehør
og hang til hjemmesydde oktetter. Frankofil og lidenskapelig estét
som jobber best under press. Et notorisk overskuddsfenomen med sans for vakre
kvinner. Kompromissløs fører av Peugeot 304 med godt skjult
fortid i TenSing.
Knut
Kjørstad
- Mindre kjent bror av sin bror, Guttebassen, lyshungrig og sannhetssøkende.
Fortid med danseband og biltyverier i Gudbrandsdalen, amalgammisbruk i sentrale
Oslo-områder på åttitallet, rastløs og arbeidsvillig,
kledelig solbrun til alle døgnets- og årets tider, benekter punkforhistorie,
men hans fremtoning taler imot ham.
Kristoffer
Lassen
- Skrivebordsrabulist, blandingsmisbruker og åndssnobb med overvurdert
fortid som punkrock'er, høyreavviker fra Oslo V, frykter funk og syntrock
i alle konsentrasjoner, liker tog, fører propert sprog og antikk Telecaster.
Søster
Joakim
- Dyret fra Malmø, lite opplysninger da ingen i bandet skjønner
hva han sier, egentlig en heavy metal hybrid som brøt ut og kom nordover
etter Øresundsbrua og Folkhemmets fallitt. Hardtslående, litt
for rask med høyrefoten, ørretfisker og nattarbeider, kompromissløs
rock'er med ukuelig selvtillit.
Og
hva ville vi vært uten:
Ernst-Rolf Albrigtsen, som reddet skuta og var
essensiell i den nye riggen i 01-02 sesongen, mannen med hundre fortider,
Texasinspirert gitarhelt av den gamle skolen. Og, gallionsfigurene, de Nord-Norske
Sirenene: Lil-Sofie, Katrine, Solveig, Lena og Kristin
|
|